Etne du fagre i Hordalands grender
Ligg du å brisar med bringa så breid.
Liane lange og grønkledde strender,
Fossane syner seg langande lei.
Elvar seg svingar, fjelli seg ringar.
Hodlestadnut står som løva på vakt.
Stordom og venleik om namnet ditt klinger,
Fagerdom om dine dalar er lagt.

Tekst: Ingebret Paulsen (1927)